Halvautomatisk eller helautomatisk hjertestarter?

Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) har det siste året mottatt en rekke spørsmål rundt bruk av helautomatiske hjertestartere under gjenoppliving med hjerte-lungeredning (HLR). De fleste hjertestartere på det norske markedet er halvautomatiske, men NRR har registrert en økende markedsføring av helautomatiske hjertestartere.

NRR vurderer det slik at det ikke er noen kliniske eller vitenskapelige holdepunkter for å anbefale helautomatiske hjertestartere fremfor halvautomatiske hjertestartere.

NRR er bekymret for sikkerhetsrisikoen ved bruk av helautomatiske hjertestartere, da det kan foreligge økt fare for at utilsiktede strømstøt kan bli gitt til livreddere som er i fysisk kontakt med pasienten når strømstøt avgis. NRR ser samtidig ingen grunn til at de som allerede har anskaffet en helautomatisk hjertestarter trenger å bytte denne ut da risiko kan reduseres med tilpasset opplæring.

NB! Vi i Norsk Førstehjelp leverer anbefalt halvautomatisk hjertestartere

Les mer på NRR sine sider om bruk av helautomatiske hjertestartere

Norsk Førstehjelp tilbyr nå grunnkurset «Førstehjelp og strømulykker»

Det er ca. 3000 lavspenningsulykker og 150 høyspenningsulykker per år. Kurset "førstehjelp og strømulykker" tar for seg forebyggende tiltak, hva du gjør når en strømulykke inntreffer. Kurset omhandler meldingsrutiner, ansvar for arbeidsgiver og arbeidstaker og HMS dokumentasjon. Det blir også praktiske øvelser.

Dette nyttige kurset, og mange flere kan du lese om på kurssiden vår

Ta kontakt med oss for mer informasjon og tilbud. 

Skal du ut og reise i sommer? Her er noen tips for å holde seg frisk i utlandet og hva du bør gjøre hvis du får en tarminfeksjon

Det å reise til utlandet kan føre til reisediare og overoppheting. Jeg har reist i mange år som landslagslege, og vi fulgte de rutiner og tips som jeg har listet opp under. Disse kan hjelpe deg til å redusere sjansen for sykdom.

Forebygging av tarminfeksjoner

  • Håndhygiene! Vask hendene etter alle toalettbesøk og før alle måltider. 

Kjøp vann til å drikke. Selv om springvannet i utlandet ikke nødvendigvis er forurenset, så kan det inneholde en annen         bakteriekultur enn den som vi er vant med. Husk at dette også gjelder isbiter og vann til å pusse tenner i.

Mat

  • Kjøtt, fisk og kylling skal være godt stekt.
  • Du kan spise all frukt og grønnsaker som er kokt eller som kan skrelles.
  • Prøv å unngå å spise «gammel»/oppvarmet hotellmat (som er fra tidligere måltider/dager)
  • Prøv å unngå mat som har stått lenge i romtemperatur uten nedkjøling.
  • Kalde sauser, majonessalater og dessert bør du også være forsiktig med.

Vaksiner

  • Jeg vil anbefale alle ta Hepatitt A og Hepatitt B vaksine, disse tas i kombinasjon og sør for «fullvaksinasjon» (da kan den fornyes med flere års mellomrom). Oppdater «trippelvaksinasjonen» din (stivkrampe, difteri, polio). Snakk med legen din eller en reisevaksinasjonsklinikk om dette.
  • Se for øvrig https://www.fhi.no/sv/vaksine/reisevaksiner/

Tiltak ved tarminfeksjon. 

Tarminfeksjon gir oftest magesmerter, diare, kvalme, oppkast, slapphet og eventuelt feber. Behandling av symptomene og det å hindre videre smitte er de vanligste tiltakene. De aller fleste tarminfeksjoner går over i løpet av en til tre dager. 

Håndhygiene, som beskrevet ovenfor, men bruk gjerne Antibac 

Få i deg væske som inneholder næring, for eksempel cola eller saft. Dette må være "vannet ut"/"svak blanding". Dersom du kaster opp det du har drukket så innta små mengder drikke hyppig, f.eks en spiseskje av gangen. Bruk sugerør! Det går vanligvis greit å innta så små mengder væske uten at det kommer opp igjen. Hvis du drikker cola eller annet mineralvann, rør ut boblene eller la det stå for å bli "dovent". Du kan også kjøpe hypoton glukose-elektrolytt væske på et apotek.

Diare

  • Denne går vanligvis over av seg selv, men hvis den vedvarer over ett døgn kan du for eksempel bruke Imodium (loperamid) for å stoppe diareen. Du tar to kapsler først, deretter èn kapsel hver annen til tredje time/hver avføring, maksimalt åtte kapsler per døgn. Hvis det ikke er noen effekt etter to døgn, slutter du med disse. 
  • Selv om årsaken til diareen er bakteriell, er det ikke vanlig å behandle med antibiotika. Ved alvorlige symptomer kan det likevel være aktuelt å behandle med antibiotika. Dette vurderes av lege.
  • Ved høy feber, feber i mer enn tre døgn eller blodig avføring skal du kontakte lege. Legen vil vurdere behovet for videre undersøkelse og behandling.

Forebygging av solforbrenning/overoppheting

  • Bruk solkrem med høy faktor, spesielt de første dagene.
  • Dekk til med lyse klær, bruk lue/caps/solhatt
  • Vær forsiktig med fysisk aktivitet når solen er på sitt varmeste
  • Innta mye væske (morgenurinen er «lys» når du får i deg tilstrekkelig væske)

Tiltak ved solforbrenning/overoppheting

  • Unngå sol-eksponering. Få i deg mye væske. 
  • Bruk avkjølende kremer.
  • Våte laken over de solbrente partiene (men vær obs på kombinasjonen av våte laken og aircondition som kan gi luftveisinfeksjon). 
  • Ved smerter kan du bruke smertestillinde medikamenter som paracetamol og ibumedtin, eller smertestillende krem (lidokain). Hydrokortison-krem kan brukes hvis du får eksematøst utslett.

    God tur:)

 

 

Trening ved hjerte- og karsykdom

Trening som medisin har vært med på å påvirke innholdet i den nye nasjonale faglige retningslinjen for forebygging av hjerte- og karsykdom.

bigstock-charity-health-care-donation-146195813-1024x683.jpg

 

Fysisk aktivitet er gitt sterk anbefaling i den nye retningslinjene fra Helsedirektoratet. “Pasienter med kjent hjerte- og karsykdom bør oppmuntres til fysisk aktivitet både for å sikre optimalisering av prognose og for bedret livskvalitet og livsutfoldelse”, heter det blant annet i retningslinjenes punkt om fysisk aktivitet ved sekundærforebygging ved hjerte- og karsykdom.

Nasjonal kompetansetjeneste “Trening som medisin” bidro med høringsinnspill til de oppdaterte anbefalingene, og flere steder i retningslinjene henvises det til hjemmesidene våre for spesifikke råd om trening for hjertepasienter.

Hvordan?

Retningslinjene kommer også selv med flere flotte anbefalinger om trening ved hjerte- og karsykdom:

  • Styrke- og kondisjonstrening bør gjennomføres 3–5 ganger i uka for å forhindre nye hendelser og alvorlige komplikasjoner. Oppvarming på 6–10 minutter med rolig intensitet anbefales før all trening, og treningen bør avsluttes med gradvis nedtrapping.
  • Styrketrening bør gjennomføres 1–3 ganger i uka for pasienter med hjerteinfarkt eller angina. Vektene bør være mellom 40 og 80 % av det man maksimalt klarer å løfte én gang. Denne gruppa pasienter bør gjennomføre kondisjonstrening 3–5 ganger i uka. Man kan trene langkjøring med moderat eller høy intensitet, eller mer intensiv intervalltrening i form av for eksempel 4×4-intervaller.
  • Gradvis nedtrapping etter aktivitet er særlig viktig for pasienter med hjerterytmeforstyrrelser. Styrketrening inntil 60 % av maksimal løftekapasitet er en trygg og effektiv treningsmetode for disse pasientene, som for øvrig kan følge samme treningsprinsipper som andre hjertepasienter.
  • Ved hjertesvikt anbefales styrketrening 2–3 dager i uka og kondisjonstrening 3–5 ganger i uka. Fysisk aktivitet anbefales ikke dersom symptomene på hjertesvikt er økende.
  • Gangtrening minst 30 minutter minst tre dager i uka bør gjennomføres i minst et halvt år for pasienter med røykebein.
  • Verdien av 30 minutter daglig hverdagsaktivitet fremheves også.
  • Man kan starte med fysisk aktivitet straks man er hjemme fra sykehuset. Mosjon i form av gåturer anbefales den første uka etter hjerteinfarkt, for deretter å trappe opp både varighet, tempo og intensitet gradvis. Også de to første ukene etter en hjerteoperasjon anbefales gåturer, mens man bør vente med aktiviteter som svømming, utendørs sykling, skigåing, jakt og fiske til brystbeinet har grodd etter ca. to måneder.
  • Pasienter som får brystsmerter under trening bør utredes med arbeids-EKG før de trener videre.
  • Strukturert hjerterehabilitering anbefales alle pasienter. I retningslinjene understrekes også viktigheten av å henvise og oppfordre pasienter til hjerterehab.
  • I tillegg vises det til at hjerte- og karsyke kan ha stor nytte av å henvises til Frisklivssentralene i kommunene.

Hvorfor/hvorfor ikke?

Den nasjonale faglige retningslinjene peker videre på en rekke dokumenterte effekter av trening som sekundærforebyggende tiltak for hjertepasienter:

  • Lavere hvilepuls.
  • Lavere puls på et gitt arbeidsbelastning.
  • Lavere blodtrykk.
  • Et sterkere hjerte som pumper mer blod ut i kroppen for hvert slag.
  • Bedre fettstoffprofil i blodet.
  • Mindre bukfedme.
  • Bedre insulinfølsomhet.
  • Økt livskvalitet, velvære og mestringsfølelse.

Det vises også til noen få ulemper, deriblant forbigående belastningsskader og stiv muskulatur.

Hvorfor trener ikke pasientene?

I retningslinjene lister også Helsedirektoratet opp noen grunner til at mange hjertepasienter ikke trener i henhold til anbefalingene:

  • Frykt for å overbelaste hjertet.
  • Noen ønsker ikke å bli fortalt hvordan de skal leve.
  • Det tar for mye tid.
  • Treningsutstyr og medlemskap på treningssenter er for dyrt.

Artikkel hentet fra Universitetssykehuset i Trondheim
Publisert 13.09.2017

Informasjon om huggormbitt

Huggorm.jpg

Huggorm. FOTO: COLOURBOX

I Norge har vi én giftig slangeart, hoggorm (Vipera berus). Hoggormgiften er en kompleks blanding av ulike stoffer som virker på kroppen på forskjellige måter. Et bitt kan føre til alt fra ingen reaksjon til alvorlig forgiftning.

t hoggormbitt ser som oftest ut som to punktformige prikker med 3-9 millimeters avstand. Hvor alvorlig forgiftning hoggormbittet gir, avhenger blant annet av alder, vekt , helsetilstand, hvor på kroppen ormen har bitt, og hvor mye gift som er sprøytet inn. I minst 30 % av bittene sprøytes det ikke inn gift (tørre bitt), og ingen reaksjon oppstår.

Symptomer

Symptomer etter hoggormbitt kommer vanligvis raskt (ofte innen 1-2 timer). Ofte får du bare lette symptomer som smerte, lett hevelse og blålig misfarging rundt bittstedet. I mer alvorlige tilfeller kan det blant annet føre til nedsatt allmenntilstand, immelhet, omtåkethet og bevisstløshet. Magesmerter og kvalme/oppkast, store hevelser, hjertebank og pusteproblemer kan også komme.

Ved totalt fravær av symptomer 2 timer etter bittet, er det sannsynlig at du har fått et tørt bitt.

Ring 113 ved alvorlige symptomer. I andre tilfeller, kontakt Giftinformasjonen for råd om videre oppfølging og behandling.

Førstehjelp

  • Hold deg mest mulig i ro
  • La bittstedet være i fred (ikke klem, skjær eller sug i bittet)
  • Hold den bitte kroppsdelen i ro og hvis mulig i høyt leie
  • Barn bør om mulig bæres til transport

 

Hvem skal til sykehus?

  • Alle med symptomer
  • Alle barn
  • De som er bitt i hode, hals, bryst, mage eller rygg
  • Eldre
  • Gravide
  • Personer med redusert allmenntilstand
  • Personer som bruker ACE-hemmere (en spesiell blodtrykksmedisin)

Om du ikke hører til en av kategoriene over, kontakt Giftinformasjonen (22 59 13 00) for å få råd om hvordan du skal forholde deg.

Behandling på sykehuset

På sykehuset kan det bli aktuelt å gi motgift.
Stivkrampevaksine etter gjeldene retningslinjer (snakk med lege/legevakt).

 

Nyttige tips

Norge vil du kunne treffe på hoggorm i skog og mark, så langt nord som til Saltfjellet. Ved vandring i skog og mark kan det være greit å ha skikkelig skotøy og eventuelt langbukse. Ikke “plukk” opp hoggorm, la den være i fred. Å trampe litt i bakken/gå tungt i marka kan skremme ormen fra å komme i veien for deg.

Innhold levert av: Giftinformasjonen, Folkehelseinstituttet
Les mer om andre akutte forgiftninger på Helsenorge.no
Sist oppdatert: 07.07.2015